Vi har kjent Randi Karlsen i flere år gjennom Små spor. Sikkert helt fra vår spede begynnelse. Det er spennende å se drypp fra henne i politikken. Vi heier på Randi, og syns hun har noen gode poeng i teksten hennes her. Noe å tenke på når det sikkert er mange som vurderer å gå til innkjøp av klokker og/eller mobil til jul. God lesing.
Samfunnsengasjert trebarnsmor og lokalpolitiker fra vakre Ryfylke. Overbevist om at verden blir et bedre sted om vi ser hverandre litt mer. Samme overbevisning har jeg som avdelingsleder for BedriftsAkademiet, et av landets største oppfølgingstiltak mot ordinær jobb.
Alt vi gjør i øyeblikket sprer bølger og påvirker, og jeg brenner for at du og jeg skal kunne skvulpe rundt i trygge farvann som bygge stødige og bærekraftige liv som tåler selve livet ✨️
Når mor er integrert på armen
Første skoledag ligger tilbake som et vagt minne, en dag hvor et hav av mobilkameraer foreviget de søte flettene i alle kanaler. Samme skolegård hvor barnet på fem og et halvt kom ut med en svær mobiltelefon i hånda ved endt skoledag og krysset uvitende en annen førsteklassing som snakket høylytt til armen. Teknologien har trygt plassert en voksen på armen gjennom en klokke.
Som mor, politiker og medmenneske prøver jeg konsekvent å lete etter det gode i enhver situasjon. Det finnes alltid positive sider. Også her. Tilgjengeligheten er god, og man slipper å lete gjennom hele nabolaget for å samle gjengen rundt middagsbordet. Dette kan for noen tilføre økt trygghet når verden er utrygg.
Hva om vi snur litt på flisa og leter etter det positive ved å si nei? Nei til mobil, ringeklokke og Snapchat når en akkurat har forlatt barnehageporten. Det positive? Tid. Tid til å se meitemarken som kryper foran de små beina med nye sko med snøring. Tid til å se opp. Si hei. Stifte nye bekjentskaper på veien hjem. Anledning til å gå seg bort og glemme seg ut. Bli nødt til å spørre mora til han i 2D om hjelp. For hvem våger vel å snakke til fremmede og gå utover sin egen komfortsone når man bare kan ringe og sone ut til enhver tid? Det positive ved å miste en buss, måtte gå våt hjem i regnet, eller det å hjelpe kompisen som falt stygt på lekeplassen.
Her ligger det så mye godsaker av ferdighetstrening og sosial kompetanse at det kan sammenlignes med buffetsalen på ethvert Lollo&Bernie-hotell. Vi kan velge å bruke denne buffeten klokt i barneårene, eller ikke.
Det hadde tatt seg ut om mor fremdeles hang på armen under sesjon, eller når sjefen kaller avkommet inn på teppet et par år senere. De skal gjøre alt dette uten oss. Da må vi sikre at de har sin helt egen trygghet i ryggsekken til å stå i livets brutale sider, så vel som de gode. Evnen starter med å gi tid til denne meitemarken. Tid til å prøve og feile. Tid til å mestre. La oss for all del gi dem denne magiske muligheten, helst før enn siden ✨️
-Randi Karlsen