Dette er notatene jeg hadde satt pris på å få om jeg var helt blank på emnet!!

For syv år siden startet jeg Små spor fordi jeg var opptatt av pedagogikk. Etter hvert trakk butikken til seg folk med kunnskap om mye mer enn bare det pedagogiske, og jeg begynte å lære. Jeg lærte om plast, ultraprosessert mat, og etter hvert forstod jeg at stadig flere helt vanlige ting som faktisk kunne være skadelige for oss.

På sosiale medier deler vi i Små spor av og til små drypp om slike temaer. Men jeg har ofte holdt igjen, fordi jeg vet hvor overveldende det kan føles. Som foreldre sitter vi allerede med nok dårlig samvittighet. Og jeg mener oppriktig at vår psykiske helse er det viktigste å ta vare på for å leve et godt liv. Hvis psyken vår er på felgen, hjelper det lite å ha levd et perfekt "giftfritt" og pedagogisk riktig liv.

Livet er til for å leves. Derfor: les denne teksten så langt du selv ønsker. Ta med deg det som føles nyttig, og stopp om det blir for mye. Det siste jeg ønsker er å bidra til mer stress eller angst.

Jeg skal gjøre mitt beste for å gi deg konkrete, realistiske alternativer til det jeg nevner som problematisk.

Barn vokser opp i en verden full av kjemikalier som ikke fantes i samme skala bare noen tiår tilbake. Fra matemballasje og kjøkkenredskaper til klær, leker og rengjøringsmidler. Små mengder av mange ulike stoffer havner i kroppen vår hver dag. For voksne kan kroppen kanskje håndtere dette. Men for barn, som har en hjerne, et hormonsystem og et immunsystem i rask utvikling, kan selv lave doser ha større betydning. Forskning har knyttet tidlig eksponering til økt risiko for:

• Redusert kognitiv utvikling (f.eks. lavere IQ og konsentrasjonsvansker)
• Hormonforstyrrelser som kan påvirke vekst, pubertetsutvikling og fertilitet.
• Allergier og svekket immunsystem
• Høyere risiko for kroniske sykdommer senere i livet

Det mest utfordrende er at vi ikke utsettes for ett og ett stoff, men for en cocktail av mange samtidig. Effektene kan forsterke hverandre, og det tar ofte flere tiår før konsekvensene blir synlige.

Derfor er føre-var-prinsippet så viktig. Vi vet aldri alt, men vi vet nok til å handle. Ved å gjøre små, smarte valg i hverdagen kan vi redusere barnas unødvendige eksponering uten at det trenger å bli dyrt eller komplisert.

Helt nederst kan du lese om hva vi spesifikt ønsker å holde oss unna.

Barnerommet

Et barnerom er skapt med omsorg og kjærlighet. Her vil vi at ungene skal kose seg og føle seg trygge. Paradoksalt nok er det ofte her barna eksponeres mest for plast, kjemikalier og støv. 

Barns interesser endrer seg fort, og for å henge med ender vi gjerne opp med å kjøpe det som er billig og lett tilgjengelig. Det betyr ofte masseproduserte plastprodukter som raskt mister verdi, byttes ut eller havner i søpla. Det som skulle være et trygt rom, blir i stedet en kilde til plast, kjemikalier og støv som barnet puster inn hver dag. Min oppfordring er å gå for «nøytrale» alternativ i naturmaterialer.

Kosedyr

• Når barna våre koser med en polyesterbamse, puster hen inn plastfibre, hver eneste natt. Det er ikke en teori, det er et faktum. Er det en ting jeg vil råde deg med denne bloggen så er det å unngå nyinnkjøp polyesterkosedyr. Mikrofibrene havner i de mest sårbare delene av kroppen. Vi vet ikke alt, men vi vet nok: små barnekropper skal ikke bygges av plast. Og vær OBS!!! Ofte så står det 100% bomull ect. Men så unnlater leverandøren å nevne at det er polyesterfyll. Jo mer fluffy en polyesterbamse er jo mer fiber kan den slippe.
• I vår erfaring som innkjøpere for Små spor så finnes det grader av plast i kosedyr.

1. 100% naturlige (veldig sjeldent)
2. Liten prosentandel i plast typ, søm eller øyne
3. Polyesterfyll
4. Polyester utside og innside.
5. 100% Polyester UTEN CE-merking.

• Velg: Kosedyr med minimalt med plast. Vi anbefaler Senger, Nanchen, Kallisto, Kathe Kruse og bamsene hos Nøstebarn

Madrass

• Hvor mange timer tilbringer barnet ditt i sengen sin i døgnet? Madrasser er veldig ofte syntetiske. skumplastmadrasser også kan inneholde flammehemmere.
• Velg: Hvis du vil unngå å puste inn plast kan du gå for madrass i ull, bomull, kokosfiber eller naturgummi (latex). Dette blir fort veldig dyrt, så du kan også med god effekt bytte til naturlig overmadrass. Vi anbefaler madrassene fra Ullkorga.

Plasttekstiler

• Syntetiske puter, pledd og gardiner med barnemotiv finnes det mye av. Produsert billig og solgt billig. Hver gang barnet hopper i putene eller trekker i gardinene, virvles plaststøv opp og pustes inn. Denne type produkt er enkelt å unngå og er lett å kutte fra hverdagen.
• Velg: Bomull, silke, ull, lin, fjør og dun.

Bøker

• Bøker er laget av papir tenker man gjerne. Men moderne bøker har oftest et plastbelegg på coveret. Samme gjelder babybøker med tykke glansete kartongsider. Og når babyen da spiser på boken får hen små plastpartikler i seg. Gamle bøker inneholdt gjerne tungmetaller fremtid 70-80 tallet.Bøker fra 90-tallet er mest sannsynlig fri for dette, og moderne bøker er strengt regulerte etter REACH-loven i EU/EØS og testkravene i standarden EN 71-3, som setter grenser for tungmetaller og andre kjemikalier i produkter til barn.
• Velg: Bøker produsert etter 1990, ikke la baby og barn spise på glansede cover.

Pappleker

• De er rimelige i produksjon og et alternativ som ikke gjør like vondt på lommeboken. Men papp er ofte behandlet med plastbelegg eller trykkfarger, og slitne pappbiter kan lett havne i barnets munn. Dette gjør pappleker til en løsning som fungerer best midlertidig – ikke som noe varig.
• Velg: I stedet for å kjøpe mange billige leker, velg heller få og gode leker i naturmaterialer som varer lenger og kan repareres.

Silikonleker 

• Silikon er tryggere enn plast fordi det ikke trenger ftalater eller BPA for å være mykt. Det er likevel et syntetisk materiale – laget fra silisium i sand og stein, som gjennom en kjemisk prosess blir til det fleksible materialet vi kjenner. Fordelen er at silikon er stabilt, tåler varme og ikke avgir de samme kjente hormonforstyrrende stoffene som plast. Likevel kan lavkvalitetssilikon lekke små mengder kjemikalier ved slitasje eller oppvarming.
• Velg: Silikon av høy kvalitet. Platinaherdet, matvaregodkjent og luktfritt. Det finnes ikke noe som heter “naturlig silikon”.

Plastleker 

• Hvis leken er produsert etter 2007 og er CE-merket, skal den i seg selv ikke inneholde de mest skadelige stoffene som tidligere ble brukt. Men plast er ikke nøytralt. Vi vet at mennesker får i seg mikroplast, som er funnet i blod, lunger, hjertevev, hjernen, morkake, morsmelk og testikler. Forskningen på konsekvensene er fortsatt under utvikling, men her må vi være føre-var. I tillegg er det fortsatt lov med små mengder BPA i leker i Norge og EU, innenfor fastsatte grenseverdier. Selv om nivåene er lave, vet vi at både BPA og ftalater er hormonforstyrrende. Derfor er det god grunn til å redusere barnas plastbruk der vi kan – særlig i leker som ofte havner i munnen.
• Velg: Leker i 100% naturmaterialer som tre, naturgummi, ull, bomull, lin, stein. Plastleker anbefaler vi å vente til 3+ når barnet ikke putter ting i munnen. Pass på at leken er CE-sertifisert og produsert etter 2007

Viste du at BPA også kan forekomme i nye leker? 

LEGO

• Mest etterspurte sak dere ville vite mer om, så da hat jeg undersøkt. LEGO lages av hardplast (ABS) uten ftalater og BPA, og nye sett er CE-merket og trygge. Men det er fortsatt plast som slites og blir til mikroplast i støvet.
• Gamle klosser kan inneholde fargestoffer med bly og kadmium (før ca. 1993) og bør ikke gis til små barn som putter ting i munnen. De er ikke giftige å ta på men kast sprukne og klissete klosser.
• Velg: Bruk nyere eller brukt LEGO i god stand.

Gamle plastleker

• Plastleker produsert før 2007 kan inneholde stoffer som i dag er forbudt, som ftalater og BPA i langt høyere mengder enn det som er tillatt nå. Spesielt myke plastleker som dukker, badeleker og figurer var ofte tilsatt ftalater for å gjøre plasten myk og bøyelig. Når slike leker blir gamle, sprø eller klissete, øker risikoen for at kjemikalier lekker ut eller at barnet får i seg små plastbiter.
• Velg: Nye plastleker eller helst leker av naturlige materialer.

Temu, Tik tok shops og billige importerte leker

• Leker kjøpt fra nettbutikker utenfor EU/EØS eller fra useriøse selgere kan virke ufarlige, men mangler ofte CE-merking og dermed den kjemikalietestingen som kreves i Norge og EU. Tester fra Miljødirektoratet har vist at slike produkter kan inneholde ulovlige nivåer av hormonforstyrrende stoffer. Det er derfor lurt å være kritisk til billige plastleker uten kjent opprinnelse, særlig til små barn som putter lekene i munnen.

Giftige treleker

• Ja du leste rett. Du tenkte kanskje at Små spor skulle stå her å heie frem treleker? JODA det skal vi. Men her er det ting vi må skille på. Treleker malt med lakk kontra treleker malt med vannmaling. Du har kanskje ikke tenkt over det. Men treleker som ikke er oljet eller har vannbasert maling er mest sansynligvis dekket med et lag av plast. Er leken glatt og shiny er det ikke noe du vil ha i munnen til ungen din. Er den matt og med trestruktur er du mest Sansynligvis safe. 
• Gamle treleker bør altså unngås – særlig hvis de er malt – fordi: Før dagens strenge standarder (EN 71 i EU/EØS) kunne maling inneholde tungmetaller som bly eller kadmium, bindemidler og løsemidler i eldre maling kan avgi stoffer til luft og støv, spesielt når malingen er slitt, slitt maling kan flasse av, slik at barnet får i seg små biter.

• Velg: Ubehandlede treleker, leker med vannbasert maling eller naturlige oljer.

Kan vi stole på Ce-merking og merkevarene?

Selv om CE-merking og regelverk setter strenge grenser for hva leker kan inneholde, viser kontroller at vi ikke alltid kan stole på at produsenter følger reglene. Miljødirektoratet fant i 2024 at flere barneprodukter kjøpt på nett inneholdt ulovlige mengder ftalater og tungmetaller, til tross for at de var markedsført til barn. Det betyr at regelverket beskytter på papiret, men ikke alltid i praksis. Derfor er det lurt å være kritisk – spesielt til billige importerte varer uten kjent opprinnelse – og heller velge produsenter og materialer man vet er trygge.

Men skal vi bare kaste alle lekene og tingene våre?

Det korte svaret er nei. Dette handler ikke om å rive ut alt du eier, men om å bli mer bevisst og gjøre endringer når du står overfor nye valg – enten det gjelder å ta inn noe nytt i hjemmet eller å bytte ut det dere allerede har.

xDet lange svaret er mer nyansert.

Mange faktorer spiller inn. Økonomi, følelser, tid, energi.

Hvor stort tak vil du ta? En totalomveltning? Bytte ut det værste? Ikke la det påvirke deg i det hele tatt? Det er det kun deg selv som kan finne ut av. Men om du ønsker å ta tak, så må det ikke skje på 1-2-3. For meg personlig så har det tatt 7 år, og det hele startet med å starte Små spor. Men fremdeles lærer jeg mye!

Det kan kjennes vondt å ta bort leker som barnet holder kjært. Jeg husker da sønnen min trodde vi måtte forlate alle lekene da vi skulle flytte – han ble helt fra seg. Det var selvfølgelig ikke slik, men situasjonen ga meg en idé om hvordan en overgang til færre plastleker kan gjøres. 

Utnytt overgangene

Bruk naturlige overganger som flytting, ommøblering, rombytte eller ferier. Ta bort de tingene du selv er mest skeptisk til, og sett dem til side. Hvis barnet ikke spør etter lekene, kan du trygt kvitte deg med dem. Om barnet savner dem litt, kan du vurdere å gi dem tilbake, støtte barnet i å gi slipp – eller finne en løsning som passer best for akkurat deres familie. Ingen barn og ingen familier er like, og det finnes ingen fasit. Føl deg frem, og la prosessen være like mye en læring for deg som for barnet. Ingen er perfekte, og det er heller ikke målet. Vi kan ikke skjerme barna helt fra plast. Men vi kan redusere eksponeringen betydelig ved å velge naturmaterialer der det er mulig, og være kritiske til billige masseprodukter. Barnerommet blir tryggere og roligere når vi velger færre, men bedre ting.

KILDER:

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/des/toysbpa/id2525080/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39284493/

https://icca-chem.org/wp-content/uploads/2022/01/Addressing-Additives-in-Plastics.pdf

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/den-norske-prioritetslista/hormonforstyrrende-stoffer/bisfenoler/

REACH-forordningen (EF nr. 1907/2006) er EUs store kjemikalieregelverk