Hva er det første du tenker på når du hører ordet?
Mange har et gammeldags syn på lek og tenker at det er det barn gjør når de har fritid. Lek er liksom det barn gjør når de får velge selv. Det er det motsatte av å gjøre noe viktig som f.eks å lære.
La meg ta et karatespark på slike gamle vrangforestillinger.
Noe som kan hjelpe å snu tankegangen vår er Maria Montessoris syn på lek. Hun kalte barnas lek for «arbeid». Ikke for å gjøre det voksent, men for å løfte frem hvor viktig det faktisk er. For det er det: arbeid. Indre, målrettet arbeid.
Når 1-åringen dytter en bok frem og tilbake fra ansiktet sitt, finnes det en rekke ting som barnet kan få en bedre forståelse for.
- Det blir mørkt når man tar noe foran øynene, og lyst når man tar det bort
- Det er fremdeles samme bilde i boken, ingenting ved boken endrer seg.
- Denne boken lukter noe
- Bilde endrer seg når man ser helt nære
Når barnet vanner eller undersøker en plante, skjer det mye:
– Jorda føles tørr, kald, fuktig
– Vannet forsvinner – hvor blir det av?
– Bladene kjennes myke, stilken er fast
– Noen blomster er åpne, andre er lukket
Når et barn fisker etter krabber i fjæra, skjer det mer enn det ser ut som:
– Vannet forstørrer og forvrenger – hva er egentlig nedi der?
– Krabben beveger seg, men hvor skal den?
– Håven er lett på vei ned, tung på vei opp
– Bøtta lager lyd. Sjøen lukter annerledes enn hjemme
Lek er et barns måte å forstå livet på.
Med sansene. Med bevegelse. Med repetisjon.
Med stillhet. Med dyp konsentrasjon.
Med egne spørsmål, og egne svar.
Så hva trenger barnet?
Frihet. Tid. Tilgang til virkelige ting.
Og at vi holder hendene på ryggen.
Og tier stille.
For når barnet arbeider, så la det være i fred.
Ikke avbryt. Ikke foreslå. Ikke vurder.
Husk dette:
Barn trenger ikke å motiveres til lek.
De trenger frihet, tid og plass til å følge det som allerede driver dem.
Og uansett alder; hjelp barnet så lite som mulig, og så mye som nødvendig.
Hva er en liten ting barnet ditt gjør for tiden, som egentlig er stort?
